Bærekraftig utvikling er fortsatt langt fra virkeligheten

Studie viser at utvikling fremdeles ikke er så bærekraftig

Bilde: Confap

Vi har snakket om bærekraftig utvikling i lang tid, siden planetens nødsituasjon har nådd et slikt punkt at vi ikke lenger kan ignorere miljøpåvirkningen forårsaket av oss selv. Og bærekraft har alltid blitt et sentralt tema basert på prosjekter for økonomisk og teknologisk utvikling. Trenden med bærekraftig praksis ville være å avkoble bruken av naturressurser til økonomisk vekst, og ved beregninger så dette ut til å fungere, men en studie publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences avslørte at typen beregning som ble brukt ikke den ga den faktiske mengden råvare brukt av hvert land.

Et av beregningsverktøyene som oftest brukes av internasjonale organisasjoner og noen offentlige institusjoner, er Domestic Consumption Material (DMC), som bare tar hensyn til volumet av råstoff som ekstraheres og brukes innenlands, og også materialvolumet fysisk eksportert. Et av målene i dag er å oppnå fullstendig dissosiasjon av bruk av naturressurser fra økonomisk vekst, for å oppnå maksimalt bærekraftig utvikling, og ifølge disse indikatorene vil vi bevege oss mot dette målet.

Studien utført av forskere fra tre universiteter, avslørte imidlertid utelatelse av viktige data i disse indikatorene. De utviklet en ny modell, mer omfattende og i stand til å kartlegge strømmen av råvarer rundt om i verden. En av årsakene til behovet for nye indikatorer er internasjonal handel, som utviklede land er avhengige av for å skaffe seg naturressurser. Men mange ganger forlater disse ressursene ikke opprinnelseslandene fordi det er næringer som bruker råvarer i landene som er vert for filialene, og som bare eksporterer det endelige produktet, uten å balansere statistikken.

Forskeren som ledet studien, Tommy Wiedmann, uttalte at vi forbruker råvarer på et nivå som aldri har blitt sett før, og resultatene bekrefter at det ikke har vært noen nedgang i etterspørselen etter ressurser i forhold til økonomisk vekst, og dette er en advarsel om at, med disse nye indikatorene kan myndighetene treffe passende tiltak.

Ved hjelp av det de kaller “ materiell fotavtrykk”(Materiell fotavtrykk), det vil si mengden naturressurser som brukes eller produseres av et land, forskningen betraktet metallmalm, biomasse, fossile brensler og byggemineraler for den nye beregningen. Fra det ble det oppdaget at Kina i 2008 var det landet som hadde det største "materielle fotavtrykket" (MF) i absolutte verdier, men i en internasjonal sammenheng er USA den største importøren av ressurser, og Kina, den største eksportøren. Australia hadde den høyeste MF per innbygger og nådde 35 tonn per person. Og i alle industriland vokste MF sammen med BNP, i motsetning til hva DMC-indikatoren viste, det vil si at det ikke var effektiv anvendelse av bærekraftig utvikling. Sør-Afrika var det eneste landet som faktisk klarte å løse ressursavhengighet fra økonomisk utvikling.

Kilde: Phys.org