Hva er grønn økonomi?

Den grønne økonomien har blitt sett på som et alternativ til en mer bærekraftig økonomisk modell

grønn økonomi

Edited and resized image Jakob Owens, er tilgjengelig på Unsplash

Den grønne økonomien er en kritikk av søket etter "uendelig" økonomisk vekst. Dette skyldes at sistnevnte har skapt flere miljøproblemer på grunn av overutnyttelse av naturressurser, samt forurensning og feil avhending av avfall. I tillegg forårsaker denne modellen også en stor konsentrasjon av rikdom og sosial ubalanse. Disse spørsmålene setter spørsmålstegn ved levebrødet til fremtidige generasjoner og livet slik vi kjenner det i dag.

Behovet for å omorganisere dagens forbruk og produksjonsmønstre er tydelig. For dette må næringssektorer, myndigheter, sosiale agenter og frivillige organisasjoner forene seg mot en mer miljøansvarlig og sosialt inkluderende økonomi, ifølge noen nåværende synspunkter.

Økonomi har mye å gjøre med bærekraft. Strukturen til den tradisjonelle økonomiske modellen dekker ikke behovene for bærekraftig utvikling. Av denne grunn har regjeringer, sivilsamfunn og privat sektor søkt (sammen eller hver for seg) alternativer med definisjoner og avtaler som tillater overgang eller brudd til mer bærekraftige økonomiske modeller.

  • Hva er bærekraft: begreper, definisjoner og eksempler
Det er mange begreper knyttet til bærekraft: sirkulær økonomi, bioøkonomi, miljøutvikling, bærekraft, bærekraftig samfunn, karbonfattig økonomi, bærekraftig økonomi, inkluderende økonomi, solidaritetsøkonomi, grønn økonomi, etc. Alle søker utviklingsprosesser og økonomiske instrumenter som gjør bærekraftig bruk av naturressurser og medfører sosiale endringer.

Hva er?

grønn økonomi

Redigert og endret størrelse på bilde av Casey Horner, er tilgjengelig på Unsplash

I 2008 lanserte FNs miljøprogram (UNEP) Green Economy Initiative (IEV, eller GEI- Green Economy Initiative , på engelsk). Uttrykket "Green Economy" ble akseptert av det internasjonale samfunnet og popularisert. Begrepet erstattet begrepet “miljøutvikling” brukt av den første administrerende direktøren for UNEP og generalsekretær for Stockholmkonferansen (1972) og Rio-92, Maurice Strong.

Konseptet deler meninger om muligheten for effektiv praksis. Den grønne økonomien er definert av UNEP som "en økonomi som resulterer i forbedring av velvære for menneskeheten og sosial likhet, samtidig som miljørisiko og økologisk knapphet reduseres". De dominerende egenskapene til den grønne økonomien er: lavt karbon, effektivitet i bruken av naturressurser og sosial inkludering. I det grønne økonomiprosjektet foreslås bevisst forbruk, gjenvinning, gjenbruk av varer, bruk av ren energi og verdsettelse av biologisk mangfold.

  • Forstå hva grønne byer er og hva som er hovedstrategiene for å transformere bymiljøet

I den grønne økonomien må settet med produktive prosesser og transaksjonene som følger av dem bidra til utvikling, både sosialt og miljømessig. Målet er å forbedre livskvaliteten, redusere ulikheter, bevare biologisk mangfold og bevare miljøet, slik de viktigste talsmennene i internasjonale fora og multilaterale byråer, som UNEP, Verdensbanken og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

For dette kan staten delta med bruk av økonomiske instrumenter som induserer den sosiale oppførselen som søkes. Finanspolitiske tiltak, som høyere avgifter for forurensende selskaper eller subsidier for å implementere miljøvennlige teknologier, er et alternativ. Til sammen må kvantitative grenser for gassutslipp eller maksimalt tillatt energiforbruk reguleres. Dermed går fra brun økonomi til grønn økonomi. Staten kan definere offentlig politikk som et virkemiddel for å innføre programmer som favoriserer økonomisk utvikling og respekterer miljøgrenser. Offentlig politikk kan handle for å øke bevisstheten om viktigheten av miljøressurser.

De sosiale kostnadene overstiger de private kostnadene i aktiviteter som genererer forurensning og avskoging. Av denne grunn må disse aktivitetene lider av forstyrrelser, slik at sluttresultatet ikke er et nivå av forurensning over eller en grad av bevaring av miljøet under det den burde.

Anmeldelser

Mange kritikker kommer til temaet, av organisasjoner og sosiale bevegelser, som anser den grønne økonomien som en falsk løsning som tar form av grønn kapitalisme. Bak en teknisk fasade inkluderer den grønne økonomirapporten aksept av karbon, vann og biologisk mangfold som kan tilegnes og forhandles etter kontrakt, og som utgjør nye globale råvarekjeder.

Hovedkritikken fra den grønne økonomien dreier seg om dette spørsmålet og nektelsen av muligheten for å tildele naturverdier pengeverdier. Kritikk av ideen om å verdsette miljøet med tradisjonelle mekanismer anser den grønne økonomien som et annet navn for såkalt markedsmiljøisme.

Når naturvarer verdsettes kontant, er det mulig å utføre miljøkompensasjonsoperasjoner der et naturområde eller ødelagte naturressurser kan kompenseres av andre områder og ressurser, for eksempel Environmental Reserve Quotas (CRA). Kritikere anser ikke dette som rimelig, ettersom det ville være umulig å sammenligne den naturlige verdien til et sted nøyaktig med den naturlige verdien til et annet. Denne mekanismen blir sett på som å fremme et nytt marked, der prosessene og produktene som tilbys av naturen er varer. Det være seg rensing av vann og luft, generering av jordnæringsstoffer til jordbruk, pollinering, tilførsel av tilførsler til bioteknologi, blant andre. Denne kritikken setter spørsmålstegn ved effektiviteten av den grønne økonomien i forhold til miljøvern, og med hensyn til sosial inkludering.